Skip navigation

Category Archives: skildringer

Jeg åpner øynene. Det har lysnet, virker som at det er morgen der ute. Sjekker klokka. Det er for mørkt til å se så jeg må slå på hodelykta. Snart tolv. Æsj, jeg må sove i minst seks timer til. Gjennom nettingvinduet i teltet skinner fullmånen sterk og klar, jeg må tisse. Zip ut av teltet, utenfor gløder det så vidt i leirbålet. Mellom vår teltplass og den lille fossen camper noen lokale. Et bål brenner livlig, men jeg hører ingen stemmer. Det må være lenge siden to grupper nattet her på denne gudsforlatte plassen på èn gang. Read More »

Klokka er kvart på sju. Det er vår, og fuglene er i gang med å synge i gang en dag med skyfri himmel. Jeg sitter og ser på bålet fra i går kveld da vi var fem stykker som satt her ved Svartediket og lagde mat, spilte gitar og slappet av. De andre gikk hjem, jeg tok frem soveposen. Etter en sånn passe kjølig natt våkner jeg og ser to kråker som sitter og stirrer fra et tre. De lurer på om jeg har noen rester fra i går. Jeg svarer ikke. Jeg står opp og springer et par runder rundt bjørka for å få varmen. Går et stykke unna leiren og tisser. Det slår meg at jeg like godt kunne tisset tre meter fra leirplassen uten at det gjorde noe. Men tre meter er grensen. Grensen for galskap. Read More »

%d bloggers like this: