Skip navigation

Category Archives: Nature

When I set out on a half day trip to Meekknoken (751 m.s.l) last weekend, I had my mind set on documenting the colors that you normally don’t notice when walking in the mountains on the mid-west coast of Norway. The stunning landscape and combinations of blue skies and water, gray mountains and the green vegetation is enough to keep your mind distracted and eyes zoomed out for days. The most common reason for looking down is when you’re so tired from walking uphill that you have to focus all your energy on walking, and even then you don’t really look. But there is another good reason for looking down, that might even provide an energizing motivation to keep walking; If you start paying attention to the green and gray ground, as you trek along, you will be rewarded by small color explosions that happen right at your feet. Take a look!

This slideshow requires JavaScript.

Creative Commons

My home town, in HD from a remote controlled mini-plane (via Brunsvika). The view of the town is absolutely magnificent at about 2:00. It’s amazing what you can do with a flying machine and a mini camera these days, and I think we can expect to see even more mind blowing stuff as the equipment and pilots become even better. For a more action packed flying video check out what these guys are doing with their tricopter (via Radioresepsjonen)

Jeg åpner øynene. Det har lysnet, virker som at det er morgen der ute. Sjekker klokka. Det er for mørkt til å se så jeg må slå på hodelykta. Snart tolv. Æsj, jeg må sove i minst seks timer til. Gjennom nettingvinduet i teltet skinner fullmånen sterk og klar, jeg må tisse. Zip ut av teltet, utenfor gløder det så vidt i leirbålet. Mellom vår teltplass og den lille fossen camper noen lokale. Et bål brenner livlig, men jeg hører ingen stemmer. Det må være lenge siden to grupper nattet her på denne gudsforlatte plassen på èn gang. Read More »

Klokka er kvart på sju. Det er vår, og fuglene er i gang med å synge i gang en dag med skyfri himmel. Jeg sitter og ser på bålet fra i går kveld da vi var fem stykker som satt her ved Svartediket og lagde mat, spilte gitar og slappet av. De andre gikk hjem, jeg tok frem soveposen. Etter en sånn passe kjølig natt våkner jeg og ser to kråker som sitter og stirrer fra et tre. De lurer på om jeg har noen rester fra i går. Jeg svarer ikke. Jeg står opp og springer et par runder rundt bjørka for å få varmen. Går et stykke unna leiren og tisser. Det slår meg at jeg like godt kunne tisset tre meter fra leirplassen uten at det gjorde noe. Men tre meter er grensen. Grensen for galskap. Read More »

%d bloggers like this: